Overtid

Du kan fritas

Overtidsarbeid skal søkes fordelt slik at man unngår for store belastninger på den enkelte arbeidstaker. De som ber om det av helsemessige, eller viktige sosiale grunner, skal fritas fra overtidsarbeid. Det samme gjelder ved andre personlige grunner, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Her er noen hovedpunkter fra bestemmelsene om arbeid ut over lovens rammer for alminnelig arbeidstid:

Skille mellom overtid og "overtid":

Arbeid ut over vanlig arbeidstid og ekstraarbeid pålagt av arbeidsgiver er to typiske eksempler på arbeidstid som ofte omtales som «overtid». Vi ser også eksempler på at begrepet «overtid» brukes om all arbeidstid som ikke er ordinær arbeidstid, for eksempel mertid eller plusstid i et fleksitidssystem.

Alminnelig regel:

Overtidsarbeid pluss alminnelig arbeidstid skal ikke være mer enn 13 timer på 24 timer, 24 timer på 48 timer, eller 25 timer på 4 sammenhengende uker. Samlet overtidsarbeidet må ikke overstige 200 timer på 52 uker.

Overtidsbetaling:

Avtaleverket vil normalt inneholde bestemmelser om overtidsbetaling. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at det skal gis minst 40 prosent overtidstillegg, gjelder bare for overtidsarbeid ut over lovens rammer (for eksempel ut over ni timer per dag eller 40 timer per uke).

Etter skriftlig avtale med tillitsvalgte:

I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlig avtale om en samlet arbeidstid på inntil 16 timer i et enkelt døgn, 15 timer på 7 dager, 40 timer på 4 sammenhengende uker, eller 300 timer på 52 uker.

Medlemmer i ThsF har tilgang på kunnskapsdatabasen Compendia Personal. For å få tilgang må du logge inn med brukernavn og passord på Min side.

Bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven

Det hersker en del forvirring omkring forholdet mellom bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven (AML) og avtaleverket om arbeidstid etter den arbeidstidsforkortelsen som inngår i mange tariffavtaler fra 1. januar 1986.

En oppstilling illustrerer forskjellen slik den kan være etter 1986-avtalen:

Alminnelig arbeidstid	AML	1986-avtalen	Forskjell
Daglig	9 timer
Ukentlig:
Vanlig arbeid	40 timer	37,5 timer	2,5 timer
Døgnkontinuerlig skift o.l.	38 timer	35,5 timer	2,5 timer
Helkontinuerlig skift o.l.	36 timer	33,6 timer	2,4 timer

Bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven om overtid gjelder bare i forhold til rammene for arbeidstid slik de fremkommer i AML kapittel 10.

Det er fortsatt anledning til å arbeide henholdsvis 40, 38 eller 36 timer per uke eller ni timer per dag, uten å gå ut over lovens rammer for den alminnelige arbeidstid.

Registrering av overtid

Plikten til å registrere arbeidstid (§ 10-7) gjelder for all tid som er arbeidet. Forskjellen mellom timegrensen i Arbeidsmiljøloven og avtaleverket skal ikke registreres som overtid på den listen som til enhver tid skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.

I praksis vil det ofte måtte føres to lister, en til beregning av lønn og overtidsbetaling etter tariffavtalen, og en som viser overtid etter AML.

Overtidsarbeid etter AML foreligger når enten timetallet per døgn og/eller per uke er overskredet.

Overtidskvotene

Utgangspunktet er at det stilles et forsvarligehtskrav til arbeidstidsordningen. Ordningen skal være slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger jfr § 10-2. Bestemmelsene om hvor mye overtid en arbeidstaker kan jobbe er hjemlet i § 10-6.

Arbeidstilsynets oppgave

Tvister om arbeidstid og overtid etter avtaleverk eller arbeidsavtale kan ikke avgjøres av Arbeidstilsynet hvis de ligger innenfor de rammer som er tillatt etter arbeidsmiljøloven.

Slike spørsmål må løses av organisasjonene (den organisasjonen arbeidsgiver er tilsluttet og Parat) , eller forfølges av den enkelte arbeidstaker overfor arbeidsgiveren hvis partene ikke er organisert.

Arbeidstilsynet kan avgjøre visse tvister etter arbeidstidskapitlet i AML. Dette vil i såfall fremgå av den enkelte

lovbestemmelse.

Reglene om arbeidstid og overtid finnes i Arbeidsmiljøloven kapittel 10.